KJELLER BOMBES
De har bomba hele Kjeller sønder og sammen
Av: Ronald Grini
Det er morgen 9. april 1940, og flyalarmen har gått. Jeg er sju år, enebarn og er snart ferdig med første klasse. Mamma og jeg står ved siden av hverandre foran stuevinduet og ser utover Lillestrøm og mot Kjeller flyplass. Det vi ser, er noe helt utrolig. Store, mørkmalte fly med svarte kors innrammet av hvite border under vingene kretser tungt og med brølende motorer over Lillestrøm og Kjeller flyplass. Vi hører drønn fra bombenedslag, eksplosjoner fra antiluftskytset og knitrende maskingeværsalver. Jeg er ikke direkte redd, men føler uhygge og spenning og har en opplevelse av at det jeg ser, er noe uvirkelig. Her inne i stua føler jeg meg trygg. Mamma virker heller ikke redd. Hun følger intenst og antakelig vantro med på skuespillet som utfolder seg rett foran øynene våre. Plutselig smeller det skarpt i veggen under vinduet. Jeg husker pappa kommer løpende til og drar oss vekk fra vinduet og inn i stua. Han gjør det på en hardhendt måte, og stemmen er bebreidende og redd. Jeg skjønner at det som skjer, er farlig. Smellet i veggen viser seg å stamme fra en gjenstand av metall, trolig en splint fra antiluftskytset eller en kule skutt fra et maskingevær.