show sidebar & content

Den eventyrlige ferden

1235328_694665393877451_44094532_n

Fra minnemarkering på Teknisk museum etter ferden. Fra venstre: Birger Motzfeldt, Tryggve Gran, Hilmar K. Knutsen, Harald M. Nicolaysen og Ole Reistad. Til høyre museets ledelse.

Morgenen 22. juli 1934 starter 3 Fokker CV motorene opp på Kjeller flyplass. Dette året er det 25 år siden Bleriots første flyvning over den engelske kanal og 20 år siden Grans flyvning over Nordsjøen. I det ene flyet sitter Ole Reistad bak spakene med Tryggve Gran som passasjer. I det andre flyet sitter Birger Motzfeldt bak spakene med mekaniker Hilmar Knutsen som passasjer. I det tredje flyet sitter Ottar Birting Engvik bak spakene med meterolog Harald Magnus Nicolaysen som passasjer. De skal på langtur som tilsammen varer nesten 2 uker.

Et av målene er Paris hvor de skal delta i feiringen av Bleriot. Deretter skal de til Skottland for å gjenta Grans flyvning over Nordsjøen 20 år tidligere. Men de er også innom Berlin og får hilse på Hermann Göring som Gran skjøt ned under 1. verdenskrig.*) I London treffer de en representant for den engelske luftfartsministerium som er imponert over Grans engelskkunnskaper, men som øyensynlig ikke kjenner til Grans rolle som major i det engelske luftforsvaret under 1. verdenskrig. På siste etappe lander de på jordene til bonden Laurits Reve, som også 20 år tidligere tok imot Gran i Bleriotflyet.

I Skottland er Gandar Dover vertskap for flyverne. Pga. dårlig vær må overfarten utsettes og Fokkerne lander først 1. august 1934 på Jæren, en dag etter jubileumsdagen.

På denne ferden er i tillegg til Gran persongalleriet rikt. Ole Reistad var en kjent og frittalende flyver i Hærens Flyvåpen før krigen. I 1936 rettet han offentlig en sterk kritikk av flyvåpenets manglende evne til å kjempe mot en fiendlig inntrenger. Flyene var for gamle. Dette førte til en forsering av nyanskaffelser til flyvåpenet. Men det var ikke lett å få tak i moderne fly på slutten av tredvetallet. Stormaktene i Europa sto først i køen. Først våren 1940 kom nye moderne monoplans fly fra USA, Curtiss Hawk, til Kjeller for montering. I mellomtiden hadde man tatt til takke med Gloster Gladiator, som allerede var foreldet ved levering i 1938.

Ole Reistad greide å flykte etter invasjonen i 1940 og ble leder av den norske flyskolen i Canada, Little Norway. Her gjør han en stor innsats ved å sikre finansiering av nye fly gjennom innsamling blant nordmenn i utlandet. Særlig rederne ble en viktig pengekilde.

Birger Motzfeldt er på reise i USA for å kjøpe nye fly da Norge blir invadert i 1940. Også han blir engasjert i oppbyggingen av flyskolen i Little Norway. Etter krigen blir han sjef for Luftforsvaret.

Som en spurv i tranedans får Hilmar Knutsen være med. Han kom fra enkle kår i Troms og hadde arbeidet på Flyfabrikken på Kjeller siden etableringen i 1916. Før det på Sagene i Oslo. Han var mekaniker på flyet som Roald Amundsen tok det første sivile flysertikat på i 1914. I mellomtiden hadde han bygget seg opp til å bli chefmekaniker på Flyfabrikken og hadde tatt flysertifikat. Hans dyktighet som mekaniker var nok bakgrunnen til at han ble tatt ut på turen. Å fly 3 Fokkere CV gjennom hele Europa og over Nordsjøen var nok ingen søndagstur, og for Hilmar ble nok turen et møte med en stor og ukjent verden.

Hærens Flyvåpen kjøpte sine første Fokker CV i 1926. I perioden 1929-1931 ble det bygget 27 Fokker CV på linsens på Kjeller. Totalt hadde Hærens Flyvåpen 72 Fokker CV, hvorav 40 var bygd på Kjeller.

Fokker CV var et 2-seters jagerfly med åpen cockpit og neppe beregnet på lange oversjøiske flyvninger. Selv om Grans flyvning med en Bleriot over Nordsjøen i 1914 var en bragd, var det nok også en bragd med å fly samme strekning med Fokker CV i 1934. Flyet var 9,4 m langt med et vingespenn på 12.5 m. Med en Bristol Jupiter motor på 450 HK hadde flyet en maks hastiget på 215 km/t og en rekkevidde på 1000 km.

Når Fokkerne ruser opp Bristolmotorene på gresstripa på Kjeller er første legg planlagt. København er første stoppested. Flytiden er på 3 timer. Selv om det er sommer er flyverne godt kledd. Det er kaldt når en kommer opp i et par tusen meters høyde i åpen cockpit.

Hilmar har sagt farvel til kone og tre barn. De bor rett ved flystripa på Kjeller og kan se de tre Fokkerne ta av en etter en kl. 08.15. De vinker med en blanding av frykt og stolthet. Frykt for at det skal skje noe på flyvningen. Og det har de grunn til. Ikke sjelden havarerte flyene og besetningen kom til skade. Mer en en gang har Hilmar kommet skadet hjem etter et flykrasj. Men de er også stolte. Stolte over at Hilmar er plukket ut til dette minnerike oppdraget sammen med svært fremtredende personer i samtiden.

Flyene forlater den lille flyplassen ved Lillestrøm og fortsetter ned langs Glomma. Det er ikke gitt tillatelse til flyvning i svensk territorium så flyene passerer nord for Strømstad og følger den svenske skjærgården og passerer Marstrand. Snart passerer de Gøteborg som omtrent er på størrelse med Oslo. En time senere passerer de Øresund og går inn for landing på Kastrup. Flyturen har gått uten problemer og de kan snart ta en velfortjent hvil. I København blir de mottatt av en representant for det danske flyvevesen. Kl. 14.25 letter flyene fra København og fortsetter mot Berlin. Etter 2 timer og 20 minutter lander flyene på Tempelhof.

I Berlin blir det en offisiell mottagelse. Tyskland har innført flyforbud for utenlandske militærfly, men Tryggve Gran hadde sendt en personlig henvendelse til Hermann Göring og fått tillatelse til å mellomlande i Berlin. Hermann Göring var flyver under 1. verdenskrig. Etter mange seierrike tokt ble han til slutt skutt ned av engelskmennene. Gran og Gøring var enige om at Gran var «engelskmannen» som hadde skutt Göring ned. Tidspunkt og hendelse stemte. Flybesetningen blir godt tatt i mot i Berlin og om kvelden gir den tyske regjering middag for besetningen på Hotel Kaiserhof. Oppholdet i Berlin varer i to dager. Været den 23. juli er dårlig og avreisen utsettes en dag.

Kl. 08.35 den 24.juli starter flyene tross usikre værutsikter. For å unngå det værste været går maskinene opp i 4000 meters høyde. Etter 3 timer og 40 minutter lander flyene i Køln. Dette blir en kort mellomlanding på to timer før flyene fortsetter flyvningen mot Paris.

Det store høydepunktet på flyvningen blir Paris. Flyene lander kl. 16.25. En større troppestyrke er oppmasjert og franske og norske flagg pryder plassen. Om kvelden har den norske mottagelseskomite, med legasjonsråd Ulrik Stang, arrangert middag for besetning hvor bl.a. den franske luftfartsminister general Denain er tilstede.

Den norske besetningen ankommer Paris.

Besetningen ankommer Paris.

I Paris er det forberedt et stort arrangement for feiringen av 25 års markering av Bleriots flyvning over den engelske kanal, og det norske mannskapet blir mottatt med blomster, hornmusikk og notabiliteter på høyt nivå. Desverre er Bleriot selv blitt syk, og kan ikke delta på festlighetene. De norske flyverne nedlegger også en krans på den ukjente soldats grav under Triumf-buen i Paris.

Ferden fortsetter videre til London den 26.juli. De tre Fokkerne ble eskortert av en fransk jageravdeling et godt stykke nordover før flyene alene passerer den engelske kanal og lander i Croydon flyplass ved London. Kun for å fylle bensin. I Croydon møter likevel en utsending fra det engelske luftfartsministerium og byråchef Andvord fra den norske legasjonen i London. Kl. 15.10 fortsetter flyvningen til flyfabrikken Siddeley Amstrong ved Coventry. Flyene skal forberedes for Nordsjøflyvningen og ekstra tanker skal monteres. Etter tre dager var arbeidet gjort.

Den 30. juli fortsetter flyvningen videre til Skottland hvor flyene lander i Aberdeen. Her blir de mottatt av Gandar Dowers som nylig hadde anlagt flyplass ved Dyce. Her gjøres forberedelsene til Nordsjøflyvningen. Planen var gjennomføre flyvningen 30.juli, men været er for dårlig. Det norske mannskap må vente en dag, og tar først avgårde 1.august 1934.

Besetningen foran flyene etter landingen på Jæren.

Besetningen foran flyene etter landingen på Jæren.

På gården Reve på Jæren speider Laurits Reve etter fly i luften. 20 år tidligere landet et Bleriot-fly med Gran ombord på jordene hans. Det vakte stor oppstand. Det var ikke mange i området som hadde sett et fly tidligere. Interessen er ikke mindre nå. Et stort antall mennesker har møtt opp for å ta i mot de tre Fokkerne. Kl. 14.34 lander de tre Fokkerne og og samler seg ved enden av jordet. Folk strømmer til for å følge mannskapet klatre ut av cockpitene og møte de oppmøtte. Begeistringen er stor og kameraene knipser.

Siste etappe går fra Reve til Kjeller. På Kjeller er ikke mottagelsen og begeistringen mindre stor. Kjære er vendt hjem uten uhell og har en masse å fortelle. Hver av deltakerne får et flott utført sigarettskrin med med en Fokker CV-modell i tinn oppå og en inskripsjon på en metallplate som fortalte om ekspedisjonen.

Dagen etter ankomst på Kjeller er det en minnemarkering på Teknisk Museum i Oslo hvor Grans Bleriot-fly « Nordsjøen» er utstilt. Flybesetningen bekranser flyet og blir avbildet sammen med museets ledelse.

 

*). Hvorvidt Gran skjøt ned Gøring er omdiskutert, men påstanden fremsettes i en artikkel i Tidskriftet for den norske legeforening, http://tidsskriftet.no/article/126760/